Kan du si litt om deg selv?
Jeg heter Karoline, jeg er 26 år. Jeg har en utdanning i musikalteater, jeg har jobbet meg opp til å ha en del show innenfor burlesque og jeg henger mye i drag-miljøet og er med i et burlesquekompaniet Bootyswing bulesque.
Hvordan kom du inn i burlesque-miljøet?
Jeg hadde et veldig stort tomrom i meg da jeg gikk på videregående. Så hadde jeg egentlig alltid dansa på en eller annen måte. Jeg var ikke profesjonell danser, du vet sånn når du har gått på ballett fra du var liten og så glir du bare inn i et slags dansemiljø for voksne. Det var ikke så lett å finne en dansegruppe for voksne nybegynnere i Bærum. Jeg var ikke helt nybegynner, men ikke profesjonell og jeg fant ikke noe av det.
Jeg tror en time med meg på burlesque vil gjøre at du føler deg litte granne bedre den dagen. Det er i alle fall mitt mål.
Det var egentlig bare for å trene for å brenne kalorier, fordi jeg sleit med spiseforstyrrelser. Det var for å finne noe annet å holde på med enn å gå på treningsstudio. Det ble jeg så sykt deppa av for jeg hatet det, men jeg måtte fordi jeg hadde tvangstanker. Jeg måtte finne noe annet som kunne forstyrre meg litt. Det var ikke sånn at jeg hadde ikke noe håp om å bli helt frisk, men bare for at det skulle slippe litte grann tanker. Jeg hadde vært på en gruppetime på Elixia med noe dans og da tenkte jeg at jeg klarte å koble av litt i hvert fall.
Så fant mamma på sånn groupon-tilbud et burleqsuekurs. Det var mye bedre enn Elixia fordi hun var en danser som brydde seg om dansen og ikke treningen. På en måte kunne hun ikke den sjangeren så godt. Hun hadde aldri vært burlesque-artist eller noe, men var bare interessert i den måten å danse på. Hun var en veldig flink danselærer, men så slutta hun fordi hun var ikke noe passionated til burlesque.
Så møtte jeg en jente senere som ble venninna mi. Hun var enig i at burlesque-kurs, det høres kjempegøy ut. Vi fant en som het Kiki Chérie som hadde Oslo School of Burlesque. Hun hadde akkurat startet opp skolen. Og jeg kom inn der og kjente bare at det er dette jeg leter etter. Det rørte et eller annet i meg, jeg følte at jeg hadde vært burlesque-danser i et annet liv, det var bare sånn pang fra himmelen på første time. Så jeg var bare sånn, jeg må bli burlesque-artist, jeg må bli det!
Det hjalp veldig mye på spiseforstyrrelsene og jeg ble generelt gladere. Jeg ble jo ikke helt frisk, men jeg hadde noe å bry meg om som ikke hadde det fokuset, og så ble liksom kroppen litt borte. Og så kom det til at man kledde av seg. Da ble det en annen greie man måtte tenke og reflektere over, og lære det at dette er ikke helt meg, eller jeg går ikke i stringtruser, eller hvis jeg gjør sånn og sånn kan jeg gå i stringtruse. Man lærer seg de balansegangene man trenger selv da. Det er veldig opp til deg.
Det med avkledningen er jo bare et lite aspekt med det. Det er mer det kunsten med avkledning som er greia, å finne på helt syke måter å kle av seg på. «Åh, hvis jeg venter kjempelenge, eller kanskje publikum ler mer hvis jeg venter enda lenger med å ta av meg hansken.»
Jeg må bli burlesqueartist, jeg må bli det!
Hva skal du gjøre på Nytfestivalen?
Jeg skal ha kurs da, så det blir ikke så mye avkledning.
Jeg kommer til å skravle litt om historien til burlesque. Så kommer jeg til å ha oppvarming som er i samme univers, med burlesquemusikk. Og så kommer jeg til å ha en rask stretch. Så skal vi gå over gulvet. Jeg kommer til å ha en meditasjonsøvelse, men som går litt mer på det der med kroppen da, at man skal være bevisst på kroppen. At man er i kontakt med den uvitende delen av seg. Som da vi var barn, før vi begynte å tenke at vi var for tjukke, for tynne, for lange eller for korte. Den ubevisste delen av oss som ikke vet at det er et kroppspress.
Og så skal vi nok danse litt. Litt koreografi og litt avtagning av hanske, men ellers er det ikke noe avkledning.
Les mer om burlesque-workshopen her!
Hvorfor synes du at folk skal komme på kurset ditt?
For å få sett litt. Jeg vil bryte litt fordommer om at du må være tynn for å danse, eller flink til å danse for å være med på burlesque. Egentlig bare ha et konstruert nivå på et eller annet for å bli med på et burlesquekurs. Jeg har fått veldig få menn, jeg har aldri fått noen som sitter i rullestol. Jeg har ikke fått tak i alle jeg vil nå ut til. Det er mange som er sånn, «Jeg trodde ikke jeg kunne begynne, fordi jeg var….» Mange har misforstått dette med burlesque da, det er så lav terskel.
Hvorfor er du med på Nytfestivalen?
Det er en veldig fin arena for folk. Dette har vi ikke noe tilbud om på Oslo School of Burlesque, for folk som ikke tør å melde seg på et helt kurs men har lyst til å prøve. Du har ikke lyst til å betale mange hundre kroner for så å innse at du synes det er fælt. Så det synes jeg er veldig fint. Og så er det for de som ikke vil være med på kurs, men vil smake litt på det. Jeg tror en time med meg på burlesque vil gjøre at du føler deg litte granne bedre den dagen. Det er i alle fall mitt mål.
Det er jo fint for meg å spre budskapet. Jeg vil jo drive med burlesque og for at det skal være bærekraftig, så må du både ha kunder og folk som ser på. Vi vil gjerne ha publikum, ikke bare for en bærekraftig økonomi, men også fordi burlesque er for et publikum. Man kan ha det litt for seg selv, men for meg er det sånn at jeg vil stå på scenen. Uten publikum så blir det ganske kjedelig da.
Jeg gjør det for burlesque-kunsten for at det skal få lov å være med i samfunnet. Det trenger ikke bli kommerst, men kanskje litte granne mer kommerst, så folk vet hva det er i alle fall.
