Polyamori - moderne kjærlighet? - Nytfestivalen

Polyamori – moderne kjærlighet?

The picture shows three people in a polyamorous relationship.

En innføring i alternative samlivsformer og etisk ikke-monogami

Av sex- og relasjonscoach Mimmi Monell

Har du noen gang drømt om å ha flere kjærester samtidig? Er kjærlighet et knapphetsgode eller blir kjærlighet større av å multipliseres? Hvem er de polyamorøse? Vi tar et dypdykk inn i polyamori, gleden og utfordringene med å elske flere.

Etter mange medieoppslag de siste årene har begrepet polyamorøs fått større fotfeste her til lands. Samtidig er det et begrep mange enda ikke har hørt, og enda færre har hatt personlig befatning med. Det er overraskende mange som er poly, i en eller annen form. Poly brukes både som forkortelse for polyamori og polyamorøs, men også som et paraplybegrep som omfatter alle former for etisk ikke-monogami.

Polyamori og monogami i vår moderne verden

Motsetningen til polyamori er monogami, et godt kjent begrep og samlivsform for de aller fleste i vår vestlige verden. Mono betyr en, og monogami beskriver praksisen ved å være gift med, eller å være eksklusiv med én partner. Monogami som begrep og forståelse er i stadig endring. Mens monogami pleide å bety én partner for livet, betyr monogami i vår moderne tid én partner om gangen. En del mennesker tror på det å ha én eneste partner gjennom hele sin levetid, det kaller vi klassisk monogami, og det er monogami i sin strengeste form. Mange andre mener at man skal ha én partner om gangen, såkalt serie-monogami. Og så er det etterhvert blitt ganske mange som mener at et enkelt individ ikke kan oppfylle alle deres emosjonelle og seksuelle behov, og som ønsker kjærlighetsrelasjoner til flere partnere om gangen. De er polyamorøse og de praktiserer polyamori.

Polyamori er satt sammen av det greske ordet poly – som betyr flere og det latinske ordet amor som betyr kjærlighet, altså flere kjærligheter.  Polyamori er praktisert ved å ha flere romantiske, emosjonelle og kjærlige forhold – med eller uten seksuelt engasjement – til mer enn en partner om gangen. Det forutsetter full åpenhet og informert samtykke fra alle involverte parter.

Familien som inspirerte til ordet polyamorøs

Ordet polyamorøs anses oppfunnet av paganisten Morning Glory Zell- Ravenheart, selv om flere personer uavhengig av hverandre har brukt ordet opp gjennom tidene.

Oberon og Morning Glory Zell-Ravenheart, bedre kjent som “trollmannen og heksen”, var gift i 40 år. I løpet av denne tiden reiste de verden rundt for å løse myter og mysterier om havfruer, avle enhjørninger og utforske en verden av polyamori. De introduserte flere ektemenn, koner og elskere gjennom de fire tiårene, og oppdro alle barna sine som én familie.

Morning Glory beskrev forholdet deres som “polyamorøst” i en artikkel med tittelen “A Bouquet of Lovers som hun skrev for det hedenske magasinet Green Egg i mai 1990,  Dette anses som første gang ordet polyamorøst hadde blitt brukt. Senere oppsøkte Oxford English Dictionary Morning Glory for å få definisjonen av ordet, som hun ga som: “praksis, tilstand eller evne til å ha mer enn ett seksuelt kjærlig forhold på samme tid, med full kunnskap og samtykke fra alle involverte partnere.

Gjennom hele sitt ekteskap ble de ofte spurt om hvordan de greide å opprettholde den nygifte gløden, og de svarte alltid entusiastisk: “Vi er polyamorøse!”

Å menneskeliggjøre polyamori

Å føle kjærlighet til flere enn en er en selvfølge når det kommer til både familiær og vennskapelig kjærlighet. I familiær kjærlighet er det åpenbart at man har kjærlighet for flere samtidig, som foreldre, søsken og besteforeldre. Du lar ikke være å elske barn nummer to eller tre, selv om du allerede elsker barn nummer en. Det er ikke slik at man blir mettet på kjærlighet og ikke kan bli glad i den siste attpåklatten av en bror, bare fordi man har to søsken fra før. Vi er automatisk i stand til å være glad i begge våre foreldre, og vi er glad i vennene våre. Men når det kommer til romantisk kjærlighet er det en allment akseptert sannhet at vi kun skal ha den ene, og aller helst beholde den ene, gjennom et langt ekteskap.

Et truet monogami

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det både er flere som skiller seg og færre som gifter seg. I 2019 ble det inngått under 20 000 giftermål, det laveste som er registrert de siste 25 årene i Norge, og til sammen like mange seperasjoner og skilsmisser. Statistikken for utroskap er også høy, og i følge forskningen til Robert Epstein lever  40 millioner amerikanere i det som defineres som sexløse ekteskap, med sex ti ganger eller mindre i året. En dansk undersøkelse fra 2013 viste at i to prosent av alle danske ekteskap er det ingen form for sex, og at 20 prosent har sex med partneren færre enn ti ganger i året. Ifølge sexolog Randi Gjessing kan dette stemme også for Norge. Med disse dystre tallene på bordet, burde vi i det minste være åpne nok til å kunne akseptere at noen velger alternative samlivsformer, som kanskje kan fungere bedre for dem enn den tradisjonelle vestlige formen for monogami. I januar 2020 gjennomførte YouGov, en meningsmåling som viste at 43 prosent av de født mellom 1981 og 1996 er åpne for ikke-monogami (Millenials are less likely to want a monogamous relationship)

Polyamori er ikke det samme som polygami

Polygami betyr flergifte, og omfatter to ulike ekteskapsformer: mellom én mann og flere kvinner på en gang (polygyni) og én kvinne og flere menn samtidig (polyandri).

Polygami praktiseres vanligvis av religiøse, politiske eller økonomiske årsaker, slik vi kjenner fra mormonerkirken og islam. I følge forskning.no praktiserer minst 75 prosent av verdens befolkning polygami i en eller annen form.  Polygyni er praktisert i 83 prosent av alle kulturer i verden, og co-eksisterer ofte sammen med monogami, mens  under 1 prosent praktiserer polyandri i følge forskning av Miller & Kanasawa. 16 prosent av alle kulturer tillater kun monogami.

Polyamori praktiseres av en kombinasjon av personlige og ideologiske grunner. Praksisen er generelt ikke kjønnsspesifikk; hvem som helst kan ha flere partnere av alle kjønn, og bifili er utbredt. I motsetning til tradisjonelle former for polygami er polyamory en ganske ny kulturell oppfinnelse utbredt i den vestlige verden, spesielt i USA, Canada, Israel, Europa og Australia. Polyamorøse mennesker kommer som regel fra monogame hjem, og den polyamorøse livsstilen er ikke påtvunget hjemmefra. Kvinnene er som regel uavhengige og frigjorte.

Hvem er de polyamorøse?

I følge studien Prevalence of Experiences With Consensual Nonmonogamous Relationships (Haupert et al., 2017) fra USA har en av fem amerikanere hatt et ikke-monogamt forhold på et tidspunkt i livet, og omtrent en av 20 er i ett akkurat nå. En økende mengde forskning viser at partnere i polyamorøse relasjoner opplever at deres forhold er like tilfredsstillende, oppfyllende og givende som gifte menneskers.

Studien Demographic Comparison of American Individuals in Polyamorous and Monogamous Relationships (Balzarini et al., 2018) fant at polyamorøse mennesker oftere identifiserer seg som bifile/panfile, er mer tilbøyelig til å oppleve skilsmisse, tjener mindre enn monogame par og generelt er mer liberale, sosialistiske og anarkistiske. Forskningen kunne ikke gi noen forklaring på hvorfor denne gruppen var mer tilbøyelig til å bli skilt, men i følge Dr. Balzarini indikerer ikke resultatene at polyamorøse forhold er mindre stabile eller slitesterke, men snarere er en refleksjon av det faktum at med flere forhold kommer også flere brudd, og at årsaken kan være at polyamorøse noen ganger velger å skilles for å gjøre forholdet til sekundære partnere mer inkluderende, eller fordi de bryter med mono-partnere for å kunne leve som poly.

Samme studie fant at halvparten av bi-/pan-personer rapporterte å være polyamorøse sammenlignet med bare 36 prosent av heterofile individer. Når det gjaldt monogame forhold, rapporterte 74 prosent av de skeive respondentene at de var monogame, sammenlignet med bare 17 prosent av bi-/pan-respondentene. Den resterende prosentandelen identifisert som homofil/lesbisk/annet. Det var forøvrig nesten ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt utdannelse og politisk tilhørighet, og det var ingen store forskjeller når det gjaldt etnisitet – bortsett fra at respondenter i polyforhold var betydelig mer sannsynlig til å identifisere seg som multietnisk eller innfødt.

Polyamori i praksis

Å være polyamorøs er mer enn å dele orgasme. Du deler en del av deg og ditt autentiske selv med andre mennesker. Selv om mange lever ut ulike versjoner av ikke-monogami, er det en unik kultur blant dem som aktivt identifiserer seg som poly. Polyamorøse kommer ikke bare sammen bare for å ha sex. Polyamorøse kommer også sammen på sosiale arenaer for å dele felles måltider, diskutere å være familiære og nære med hverandre.

En av grunnsteinene i polyamori er radikal ærlighet, respekt, gjennomsiktighet, å dele følelser og prosessere opplevelser.  Når alle involverte parter deler disse grunnprinsippene, kan relasjonene virkelig blomstre, vokse og utvikle seg til dype og autentiske relasjoner. Polyforhold kan se veldig ulike ut, fra å ha en sekundærpartner, til triader (relasjon med tre), quads (relasjon med fire) og mer kompliserte nettverk, og fra å møtes et par ganger i året til å inngå ekteskap eller samliv med tre eller flere personer. Per i dag er ekteskap mellom flere enn to ulovlig i Norge.

Forskning har funnet at, til tross for utfordringene, tilbyr polyamorøse forhold fordeler som strekker seg fra større tilfredshet, støtte og ekstra hjelp med barnepass, til økt engasjement og forpliktelse til forholdet. Studien Jealousy and Transformation in Polyamorous Relationships (Leanna P. Wolf 2002-2003)  viste at 70 prosent av de deltakende mente at å praktisere polyamori økte selvtilliten deres, mens 90 prosent rapporterte om at polyamori bidro til at de fikk et større perspektiv på både seg selv og til sine partnere. Deltakerne hadde sterke ønsker om å opprettholde sin polylivsstil, og hos mange ble det funnet positive virkninger på hjem og i primærforholdet. 97 prosent svarte at de hadde ingen interesse i å avslutte forholdene sine.

Seksuelt overførbare sykdommer

Man skulle kanskje tro at kjønnssykdommer var mer utbredt blant de som praktiserer poly, og dermed har flere seksualpartnere. Men en vanlig regel i polysamfunn er ingen «fluid bonding», altså utveksling av kroppsvæsker, før dette har blitt grundig diskutert, forhandlet om og partene har testet seg. Sammenligningstudien A Comparison of Sexual Health History and Practices among Monogamous and Consensually Nonmonogamous Sexual Partners, (International Society for Sexual Medicine, 2015) viser at denne gruppen tar flere forholdsregler, oftere bruker kondom og oftere tester seg nettopp på grunn av potensialet for spredning til partnere og partners partnere.

Hvorfor noen ønsker å leve polyamorøst

Fordeler ved å leve polyamorøst kan være at du får det beste fra begge verdener, både et stabilt familieliv med partner, og også muligheten til å tenne eros og utviklere andre intime relasjoner på en ansvarlig og likevel oppfyllende måte. Med flere partnere opplever mange å kunne tilfredsstille mer av hvem de er, og realisere flere sider av en selv. Å bygge et bærekraftig felleskap av likesinnede venner og partnere, basert på likeverdige og grunnleggende verdier, med aksept for ulike behov kan være givende.

Mange polyamorøse anerkjenner at det er urealistisk å forvente at en partner skal kunne fylle alle ens behov gjennom et langt liv. I en hetero- og mononormativ verden finnes det en antagelse om at menn og kvinner ikke kan være venner med det motsatte kjønn, fordi seksuelt begjær vil kunne oppstå og komme i veien. Det er en forventing om at vi skal skru av eller ignorere seksuelt begjær etter andre enn partneren, og det er en vedtatt sannhet at å dyrke og respondere på dette begjæret utgjør en massiv trussel mot – og i verste fall – kan ødelegge parforholdet. En polyorientering til livet betyr at man ikke trenger å unngå det motsatte kjønn og blokkere ut en stor gruppe mennesker på bakgrunn av at det potensielt kan oppstå seksuelt begjær eller følelser. Disse tidligere nevnte vedtatte sannheter er byttet ut med åpenhet og aksept for mellommenneskelige relasjoner, vennskap og forhold på tvers av kjønn. Vi må understreke at polyamori er en av flere måter å håndtere disse utfordringene på.

Det kan være mange grunner til at noen ønsker å leve i polyamorøse forhold, og det finnes sikkert like mange måter å være poly på som det finnes mennesker som er poly.

Her er noen vanlige årsaker:

– Følelse av at det er rett å bli tiltrukket av andre, og å føle kjærlighet til flere samtidig
– Mange års frustrasjon med begrensinger og monogami
– Å føle at det er ens egen rett til å velge hvem man ønsker å inngå kjærlighetsrelasjoner til
– Ønske om inkludering i et større felleskap
– Ønske om å være en del av bevegelsen og livsstil
– Ønske om å leve ut/aktualisere flere sider av seg selv, for eksempel ved bi/poly/pan/ikke-binær
– For å unngå uetisk ikke-monogami, løgn, svik og utroskap
– For å utforske en naturlig nysgjerrighet
– Ønske om å aktualisere kjønnsutopi og/eller forholdsutopi
– Ønske om å se at noen andre gleder og gir kjærlighet til partneren sin
– Når paret har ulike seksuelle preferanser og/eller ulik seksuell lyst
– Ved demiseksualitet og aseksualitet
– Man føler at man er dårlig på å håndtere monogami
– Ønske om å dekonstruere sosial programmering
– Ønske om å lære å elske på nye måter
– Som et eksperiment
– En åpen og utforskende innstilling til livet

Identitet og tilhørighet – relasjonsidentitet og relasjonsmangfold

Identitet handler om en erkjennelse av hvem vi er og hvordan vi ser på oss selv, og er et resultat både av biologi og kultur. Det er en individuell opplevelse av å hvem vi er. I møte med andre utvikles og bekreftes vår identitet og tilhørighet gjennom sosialt samspill. «Hvem er jeg?» «Hvem er du?» «Hvem blir jeg i møte med deg?» «Hvem hører jeg sammen med?»

Vi kan snakke om kjærlighet og identitet på tre nivåer. Første nivå er forholdet til oss selv. Å være glad i oss selv er grunnleggende for å gi og motta kjærlighet fra andre på en sunn måte.

Nivå to handler om seksuell tiltrekning. Hvem tiltrekkes vi av, hvem forelsker vi oss i og hvem har vi lyst på? Er man heterofil, homofil, lesbisk, bifil, panfil, polyseksuell, eller kanskje aromantisk eller aseksuell?

Nivå tre handler om hvordan vi lever ut vår kjærlighet. Hva er viktig for oss i relasjonene våre, hvordan trives vi med å uttrykke og motta kjærlighet og hvordan ser vårt kjærlighetsspråk ut? For noen er det mer naturlig og mer riktig å leve i et polyamorøst forhold enn i et monogamt forhold, noen opplever det å være poly som en del av sin identitet, en del av hvem de er. Andre opplever det å være poly mer som en praksis eller livsstil.

Det er like viktig å akseptere relasjonsmangfold som det er å akseptere kjønnsmangfold og legningsmangfold. Når vi forstår at seksuell orientering både kan være stabil, dynamisk og foranderlig gjennom livet, at våre ønsker, preferanser, og behov kan endres, at vi kan velge å oppfinne oss selv på nytt, så kan vi leve autentiske liv.

Den største friheten, selve menneskets vesensmerke, er friheten til når som helst å gjennoppfinne seg selv, ut fra alle sine muligheter.”
Jan Kjærstad

Barnefamilien og polyamori

Trygger det barns situasjon å fastholde ekteskapet som en monogam institusjon?

Jacki Yovanoff´s studier på polyforeldre og hennes rapport fra 2015 “What About The Children?! Children in Polyamorous Families; Stigma, Myths and Realitiestar for seg akkurat dette.

4-5 prosent av Canadas befolkning er polyamorøse og halvparten av disse er foreldre. Yovanoff´s forskning viser at multiple partnere kan være fordelaktig for barna. Disse barna kan ha flere kjærlige foreldre på en gang, som ikke bare kan tilby mer kvalitetstid men også et større spekter av interesser og energinivåer som kan komme barna til gode. Det kan ha fordeler også for foreldrene, der flere voksne kan møte barnas behov og avlaste hverandre. Utradisjonelle familier har selvfølgelig sine egne sett med utfordringer, men polyforeldre og deres barn har noen fordeler som ikke monoforeldre har.

Det tar en landsby å oppdra et barn er et gammelt afrikansk uttrykk som beskriver en filosofi om at alle barn er alles ansvar. Før i tiden var oppdragelse og oppfostring av barn en felleskaps-innsats, med naboer, eldre og storfamilier som hjalp til. Den berømte kjernefamilien vi kjenner i dag er sånn sett ganske ny, med mor, far og barn som bor alene i egen bolig, ofte lengre unna annen familie, og hvor en eller to foreldre bærer ansvaret alene. Der monogame foreldre må belage seg på å gjøre alt alene, kan foreldre i en polyfamilie få mer emosjonell og praktisk støtte fra sine partnere og eventuelt sine partners partnere.

Compersion – å glede seg over partnerens andre forhold

Compersion, eller kompersjon på norsk er en medlykkefølelse som oppstår når en partner blir følelsesmessig eller seksuelt involvert med en annen person og opplever glede og nytelse. Det er en følelse som er ufattelig for mange, men ikke i polyamorøse forhold. Det handler om å være autentisk glad på noen andres vegne, for at de opplever det som er godt her i livet, og å unne dem det. Kompersjon støtter opp om ideen om at du som individ er utstyrt med en rekke forskjellige behov og ønsker emosjonelt og seksuelt, og at det er en fin ting når partneren opplever begjær, nytelse, glede og kjærlighet – selv om det er sammen med noen andre enn deg selv.

Sjalusi trenger ikke å være avgjørende

Sjalusi er en ubehagelig følelse å kjenne på. Den kan være såpass vond at vi frykter den, og vil ta bort det som gjør at vi føler oss sjalu. Men vi kan faktisk endre hvordan vi opplever og oppfatter sjalusi. Skal ens følelser få legge føringer på hva slags relasjoner andre skal få lov å ta del i? Gir følelser av sjalusi en automatisk rett til å regulere og kontrollere hva slags relasjoner partneren kan ha til andre mennesker?  Sjalusi kan ofte skjule andre former for problemer som usikkerhet, lav selvfølelse eller å føle seg utilstrekkelig. Det er derfor viktig å forsøke å komme til bunns i hva følelsen av sjalusi representerer, hvor den kommer fra og hva som kan gjøres med den. Det er en feiloppfatning at polyamorøse ikke kjenner på sjalusi, sjalusi er en naturlig følelse å ha, akkurat som andre følelser. Å ta personlig ansvar for følelsene våre og hvorfor vi tenker på en bestemt måte har vist seg å være en sunnere tilnærming enn å forsøke å kontrollere partnerens handlinger. Det handler om hvordan du jobber med sjalusien, og jobber gjennom den. Når så er gjort vil mange ofte finne lettelse i de polyamorøse fordelene, som for eksempel at man kan føle seg trygg på at partneren faktisk vil fortelle dersom romantiske eller seksuelle følelser for noen andre oppstår og at ingenting skjer i det skjulte.

Ole Martin Moen og Aleksander Sørlie skriver klokt om dette i en debattartikkel i Dagbladet , 10.12.2018:

Det kan være nyttig når vi diskuterer hvordan vi skal forholde oss til sjalusi hos voksne, å se dette i sammenheng med hvordan vi forholder oss til sjalusi hos barn. Mange barn blir sjalu når det får et søsken som tar opp foreldrenes oppmerksomhet. Mange blir også sjalu når de får vite at et annet barn har fått låne lekene deres når de selv ikke bruker dem.

Løsningen på slike vonde følelser hos barn er imidlertid ikke å behandle dem som en blankofullmakt til at barna får monopolisere foreldrenes oppmerksomhet eller monopolisere leker. Løsningen er å hjelpe barna å håndtere følelsene sine og forklare at deres negative følelser ikke automatisk gir dem rett til å regulere andre mennesker. Det er slående at vi stiller så høye krav til at barn skal kunne håndtere følelsene sine, mens vi ikke stiller krav til at voksne skal kunne gjøre det samme. […]

Når vi hjelper barn med å håndtere sjalusi, bruker vi kjærlighet som medisin. Vi forteller dem at de er elsket, at vi forstår dem og at foreldrene samtidig kan elske flere enn bare dem. Vi forteller dem at det er plass til mange i et stort hjerte. Det er godt at det er bred aksept for at man kan elske mer enn bare en når det er snakk om kjærlighet mellom foreldre og barn

Polyamori for LGBTQIA+

Bifile tiltrekkes av både det samme og det motsatte kjønn, panfile tiltrekkes av alle kjønn og polyseksuelle tiltrekkes av flere kjønn. Alle disse har til felles at de tiltrekkes av mer enn ett kjønn. Å kunne leve ut flere sider av seg selv og samtidig bli akseptert og få støtte kan være en grunn til at polyamori er mer utbredt i denne gruppen.

Mange aseksuelle (uten interesse/mangel på seksuell lyst) og demiseksuelle (føler kun seksuell attraksjon når et sterkt emosjonelt bånd allerede er etablert) anser seg selv som polyamorøse. Dette er mennesker som ikke nødvendigvis anser sex som en del av hvordan de danner romantiske forhold. Polyamori lar dem få oppfylt viktige forholdsbehov, samtidig som deres partnere fortsatt kan leve som seksuelle vesener.

Den polyamorøse livsstilen kan tilby åpenhet, aksept og et mangfold hvor mennesker som er intersex, ikke-binære, transkjønnede, kjønnskreative eller skeive på andre måter kan finne muligheter til å utforske og kunne leve i takt med seg selv.

Det er mange måter å være poly på

Geometriske illustrasjoner er ofte brukt til å illustrere polykonfigurasjoner og forklare forskjellige forholds-strukturer med varierende avstand mellom hver relasjon. Her er noen eksempler:

– Solo-poly, også kalt sopo, hvor det ikke er noen primær partner og ikke noe ønske om å bli en del av et etablert par.

– Primære, sekundære og eventuelt tertiære partnere – benyttes til å forklare partnerrekkefølge og/eller i poly- hierarkier.

– V, består av tre personer hvor den ene personen har et forhold til de to andre, mens disse to ikke er romantisk eller seksuelt involvert med hverandre (metamours).

– Triade, også kalt throuple, er et forhold mellom tre personer.

– Quad, kalt kvartett på norsk, er et forhold som involverer fire personer som er intime enten romantisk eller seksuelt.

– Intime nettverk, noen ganger kalt polycule, er sosiale strukturer som består av sammenkoblede forhold hvor enkeltpersoner er sammenkoblet til en eller flere andre enkeltpersoner med emosjonelle, romantiske eller seksuelle bånd.

– Relasjonsanarki, ofte kalt RA, faller under begrepet polyamori men skiller seg likevel ut. Her anses alle relasjoner å være like viktige og man unngår som regel kategorisering av relasjoner, men tillater at de ulike relasjonene oppstår og utvikler seg i sin naturlige form uten krav og forventninger til menneskene involvert.

Metamours – vennskap og konstellasjoner

En metamour, eller meta er det man kaller sin partners partner som man ikke selv er romantisk og seksuelt involvert med. Metamours er knyttet sammen gjennom et polyamorøst forhold, men er ikke i romantiske forhold med hverandre. Relasjonene mellom metamours kan være veldig forskjellige og variere fra å kun kjenne til hverandre, å omgås i sosiale settinger men ikke være kompatible som venner, til å utvikle dype, intime og følelsesmessige vennskap, basert på gjensidig respekt og støtte. Av og til kan også metamours ende opp med å bli hverandres partnere.

Andre former for samtykkende ikke-monogami

– Åpne forhold, et paraplybegrep for samtykkende ikke-monogami hvor et primærpar er åpne for å ha seksuell kontakt med andre, enten hver for seg eller sammen

– Swinging, hvor etablerte par bytter partnere med andre for seksuelt samvær.

– Monogamish, primært monogamt par som tillater varierende grader av seksuell kontakt med andre, ofte regelbasert.

-Polyfidelity, samme som polyamori, med unntak av at forholdsrelasjonen er lukket, og hvor det er gjensidig emosjonell og seksuell trofasthet til en gruppe bestående av flere enn to.

-Polyaffective, emosjonelt intime, ikke-seksuelle relasjoner som er forbundet gjennom et polyamorøst forhold.

Diagrammet The Types of Non-monogamy

The types of Non-Monogamy er et diagram designet av Franklin Veaux, forfatter av boken  More Than Two. Det viser ulike former for ikke-monogami og polyamori, og hvordan disse noen ganger overlapper hverandre. I tillegg til å være oppklarende, kan kartet utstyre deg med et vokabular som kan hjelpe deg å forstå dine egne relasjoner og preferanser, og å kunne formidle disse til andre.

Kartet kan også hjelpe deg som tenker på å åpne et eksisterende forhold, ved å vise de mange forskjellige måtene å engasjere seg i etisk ikke-monogami.

Hva føler du når du ser på kartet?

Kanskje kjenner du noen som praktiserer noe av dette? Kunne du forestille deg å selv være i en av disse scenarioene? Føles noen av alternativene mer eller mindre skumle ut enn andre?

Du kan bruke kartet til å bli kjent med alternativene dine.

Map of Non-Monogamy

Du kan laste ned kartet her.

Husk

Et velfungerende og sunt polyforhold er basert på ærlighet, åpenhet, lojalitet, etisk adferd, godvilje, trofasthet, forhandling, gjensidig tillit, gjennomsiktighet, grenser, selvbestemmelse, kommunikasjon, likestilling mellom kjønn, samtykke, fritt valg, empati og respekt.

Forskning har vist at vi ikke kan konkludere med at mennesker er monogame fra naturens side, og heller ikke konkludere med at vi ikke er det. Vi innehar heller en evne til å tilpasse oss det som fungerer best for oss i den gitte situasjonen. Vår vestlige forholdskultur er relativt lite utbredt sett i verdenssammenheng, og det er viktig å være ydmyk ovenfor andres valg av både identitet og samlivsform. Verken polyamori eller monogami passer for alle, og heldige er vi som kan velge det som passer oss.

 Vi lever i en tid hvor det tradisjonelle monogamiet blir satt på prøve og stilt spørsmål ved. Vi vet at livskvaliteten vår er avhengig av kvaliteten på relasjonene våre. Vi kan ikke tvinge mennesker til å leve på en måte som ikke fungerer for dem, men må heller forsøke å møte disse behovene med aksept og nysgjerrighet. Det er på tide å anerkjenne at relasjonsmangfold gjenspeiler mangfoldet i samfunnet vårt. Polyamori og alternative samlivsformer er under konstant utvikling og er noe vi vil se enda mer av i tiden som kommer.

Nyt deg selv, nyt andre og husk at du kan elske hvem du vil, være sammen med, og ha sex med hvem du vil, så lenge det er mellom to eller flere samtykke-kompetente voksne og du ikke skader noen.

Foto: Gunnar Tjomlid 

Mimmi Monell er integrativ sex- og relasjonscoach, med spesialiseringsområde LGBTQIA, polyamori og ikke-monogami. Hun er utdannet helsepersonell og har årsstudium i den psykoterapeutiske metoden psykodrama, i tillegg til kurs innenfor relasjonspsykologi og mellommenneskelig kommunikasjon, alternativ seksualitet, alternative samlivsformer, tantra, seksualitet og nytelse. Mimmi  er også kunstner og tema kropp, identitet og seksualitet går igjen i arbeidene hennes. I sin private praksis tar hun i mot klienter over telefon og video eller sentralt i Oslo.

Vil du vite mer?

Lenke til foreningen PolyNorge. Polyforeningen har månedlige treff og egen Facebook-gruppe med 1600 medlemmer.

Artikler
Glamour: Polyamory myths its time to stop believing
The Guardian: Polyamorous in Portland: the city making open relationships easy
KK: Jeg synes det er feil at min kjærlighet skal gis til kun en person
BBC: Polyamorous relationships may be the future of love
Nrk: De har flere kjærester samtidig
Dagbladet: I løpet av 11 års samliv har både Lynn og mannen hennes hatt flere kjærester
Autostraddle: Six queers on polyamory and identity

Bøker
The Ethical slut: A Guide to Infinite Sexual Possibilities
More Than Two: A Practical Guide to Ethical Polyamory
Polyamory and Jealousy: A More Than Two Essential Guide
Designer Relationships: A Guide to Happy Monogamy, Positive Polyamory, and Optimistic Open Relationships
The Smart Girl´s Guide to Polyamory
Polyamory in the 21 century: Love and Intimacy with Multiple Partners
The State of Affairs: Rethinking infidelity
Opening Up: A Guide to Creating and Sustaining Open Relationships
Dealing with Difficult Metamours

Podcast
Polyamory uncensored
Polyamory weekly
Beyond monogamy
Polyamory in BDSM relationships
Can polyamory work: with More Than Two co-author Franklin Veaux
Life on the swingset- the swinging & polyamory podcast
Making polyamory work